Kort historikk

GTO ble etablert som en ideell organisasjon på Olsbu Gård i Froland kommune i 1997. Bakgrunnen var ønske og ambisjonen om kontinuitet i samlingen rundt felles sportslige aktiviteter mellom gode venner. Frekvens for samling ble satt til én gang pr. år.

Det fysiske og psykiske aktivitetsnivået skulle ikke legges høyere enn at samtlige medlemmer kunne delta med lettere former for handikap og uten målbevisst trening. Selve konkurransekonseptet tok utgangspunkt i en ambulerende og tydelig merket bar fraktet mellom de forskjellige aktivitetene bestående av Fem kast mot kurv, Hesteskokasting, Boulé, Ringkasting og Dart. Deltakere ble fristilt vedr. bekledning, men slips ble sett på som et absolutt minimum for felles uniformering. Drikkevarer på konkurransedagen skulle kun bestå av Gin iblandet Tonic Water og is.

Initiativtaker, grunnlegger og arkitekt bak GTO var René Rønshof som i oppstartsfasen fikk avgjørende drahjelp fra Kristian Froland og Per Arne Andersson. Steinar Songve skal også krediteres for en noe mer passiv innsats. René Rønshof påtok seg raskt presidentvervet, noe som grunnleggende medlemsmasse i ettertid stilltiende og noe motvillig har vedtatt skal gjelde på livstid.

I de første årene var Olsbu Gård med sin vakre og isolerte beliggenhet i Froland kommune et selvsagt møtested for GTO. I ettertid har imidlertid ønske om ambulerende lokalisering vunnet frem. I 2001 ble GTO derfor flyttet til Kasen i Sverige. I 2003 ble Bergen valgt som konkurransested. I 2004 skal GTO avholdes utenfor Karlstad i Sverige.

Grunnleggende medlemsmasse bestod av René Rønshof, Kristian Froland, Steinar Sognve og Per Arne Anderson. Jonas Sundström kom med som prøvemedlem i 1999. I 2001 kom Eilif Stene og Jan Ove Berg med og i 2003 møtte Jon Vaardal Lunde som nytt prøvemedlem. Samlet medlemsmasse (medlemmer og prøvemedlemmer) er i dag 7.

I 2002 kom statutter og vedtekter på plass og i 2003 fikk GTO sin egen hjemmeside.

Presidenten, 20.04.04

---

 

03.09.12
GTO 2012 - Fløksand - 31. august - 02. september
Presidentens etterord:

Allerede torsdag rykket polakkene inn i Bergen og fredag ca 18.00 ankom en svenske og en kar fra Arendal. Presidenten som var sjåfør (høyst uvanlig og ufrivillig) la straks kursen fra Flesland mot Fløksand hvor Jon og Eilif ventet utålmodig. Stor gjensynsglede som vanlig og masse kalde øl. Samling rundt spisebordet ute og innhogg av Ingers (Eilifs mor) totalt eminente kjøttsuppe.

Ca kl 21.00 dro vi i gang årets generalforsamling som raskt ble klubbet gjennom da representantene var overivrige etter å komme i gang med GTO 2012 og Darts. Presidenten hilste som seg hør og bør både prøvemedlem og faste medlemmer velkommen og så var det samling rundt Eilifs strålende GTO-bar og ”darts in bod”. Mye sang, mye skål og piler både her og der. Eilif ville plutselig besøke nabo 1, men de hadde lagt seg. Senere ville han plutselig besøke nabo 2, men så hadde pinadø de lagt seg også. Mer darts og da alle sto igjen på dobbel, hadde basecamp-sjefen allerede lagt seg. Samtlige slet med å komme seg ut av spillet og da ingen klarte dette, ble det hasteinnkalling til nytt styremøte. Kl 01.50 kom avgjørelsen; spillet skulle straks avsluttes med en pil og høyeste poengsum. Så søkte vi ly for regnet og hev oss over noen sene natte-øl.

Lørdagen morgen kom, rimelig god form alle mann og flott frokost med kun det beste pålegg fra Kvamme Fetevare på Strandkaien. Kl 12.00 var alt klart på nytt, mer gin, mer sang og mer smil. Så luftpistol mot ølbokser. Det hvinte rundt ørene på oss, men ingen ble fysisk skadet. Så til pil og bue, som kun et fåtall av deltakerne hadde taket på. Antagelig det nærmeste man kommer en skandale. Jon (gammel bueskytter) Eilif (hadde selvsagt trent) og PA (svensk bonde) kom sånn noenlunde i mål med æren i behold. Vi andre måtte dele på skammen.

Nå skulle deltakerne egentlig ha spist plukkfisk, men så inviterte Eilif på taxi-buss-tur  og utstilling av egne fotos i ”nabobygden”. Så vi dro etter hvert av sted og ble hyggelig tatt i mot med Champagne, fotos og kultur i en gammel flott løe. Presidenten fikk spinne i fylla på en polsk importert rokk før vi returnerte til basecamp og etterlengtet plukkfisk og kalde øl.

Litt småsurt å dra spillet i gang igjen, men hesteskokasting er alltid like tiltrekkende. Vanskelig i år også. Så fant Eilif på at vi skulle besøke en ny nabo. Ny taxi tur med Miss Nord-hordland (Piotr ble forelsket) og ved ankomst dro Presidenten kjensel på hyttenabo Kåre som han hadde studert med, men ikke sett i live på 25 år. Og selvsagt fikk vi konjakk.

Så tilbake med sjåfør Mariel som nå var blitt enda penere. Deretter ble det fem kast mot kurv og da var klokken pinadø blitt 22.30 allerede. Vinden fra havet rev i trær og kropper, og regnet krøp inn under GTO-jakkene.  Avgjørelsen var enkel ; bule og fotball mot dukkemål fikk vente til 2013.

Eilif var allerede i gang med hjortesteken , den smakte etter hvert storartet. Så ble vinnerne kåret, pokaler delt ut, takketaler holdt og vi stupte i seng. Mer enn 14 timer med idrettslignende utfoldelse tar på.

Søndag morgen la bacon-eimen seg tett over Fløksand og vi åt oss tilbake til nye krefter. Så rydding, klassefotografering og retur til Bergen og Flesland med PA og Kristian. Piotr og Rafael returnerer på tirsdag.

Absolutt vellykket arrangement i år også. Stor takk til basecamp manager og årets arrangør Eilif som åpnet sitt vakre hytteparadis og ikke hadde spart på noe.
Om et års tid møtes vi til nye styrkeprøver hos Piotr i Polen.

 

---

08.09.11
GTO 2011 - Olsbu Gård - 2.-4. september

Med denne utgaven av GTO var vi tilbake til utgangspunktet, til Olsbu Gård der det hele startet for ca 14 år siden. Eilif og René dukket opp i tre-tiden, mens Per Arne hadde plukket opp Piotr og vårt nye prøvemedlem Rafael på Torp flyplass i Sandefjord. Så årets arrangør Kristian og guttene fra Bergen rakk et par øl og et par gamle danske før Pas Audi rullet inn på tunet i fire-tiden. Gjensynsgleden var selvsagt stor og vår nye venn Rafael ble raskt tatt inn i varmen, i Æljhøle. Etter et par forfriskninger og utdeling av campingstoler inviterte årets vert på tur til Danserfjellet. Med unntak av Eilif sa alle ja til dette og vi dro av sted. Og bak åsene skinte solen. En minnerik tur – i Guds frie natur med campingstoler og noe attåt. Fantastisk. Så retur og nye kalde mens Kristian varmet elgsuppe og sulten tok seg opp. En aldeles utmerket suppe som ble inntatt i hovedhuset litt senere. Etter middag gikk turen tilbake til Æljhøle og snart klubbet Presidenten i gang generalforsamlingen. Ikke rare agendaen denne gangen, men etter litt debatt ble Jonas fortsatt værende medlem, dog på prøvebasis ett år til. Valg av neste års arrangør ble applaudert til Eilif og i samme slengen ble Piotr valgt til ansvarlig arrangør i 2013. Presidenten delte ut skjema for ajourføring av personalia, men kun Piotr klarte å betjene en blyant. Så det meste av ajourføringen gikk i vasken. Men musikk og drikk hadde vi og slik gikk nå kvelden. Helt til medlemmene etter anvisning fra arrangøren ble anvist sengeplasser og gikk til ro.

Lørdagen opprant med medlemmene i rimelig god form. Unntaket var PA som hadde gjort seg fortjent til vrakpant. Skeiv i kroppen var han også. Kristian inviterte på stort og velsmakende frokostbord. Etter morgenkaffen brukte vi tiden til litt sightseeing og sa blant annet godmorgen til svoger Steinar i Ørnebu. Og kl 1145 gikk turen til skytebanen og Presidentens tale. Kristian ga instrukser i riktig våpenbruk og så var det bare å fyre løs. GTO 2011 var i gang. Litt duskregn, men ikke verre enn at sikten var så god at PA og Kristian måtte dele førsteplassen. Pasifisten Rønshof kom selvsagt på sisteplass.

Så tilbake til hovedhuset og avduking av det som med rette ble utropt til tidenes absolutt flotteste rullende GTO-bar. Med PAs skilt fra i fjor ble ekvipasjen fullkommen. Og selvsagt ble det drukket gin og sunget før vi var i gang med fem kast mot kurv. Deretter ble det kast av for anledningen signalfargete hestesko sammen med mer gin og bolle med enda mer gin og sang. Og innimellom regnet det ørlite grann. Med stemningen var topp da vi endelig kunne innta kyllinglår, ris, saus og et par ”friøl” til maten. Så snek middagshvilen seg innpå, men med unntak av Eilif klarte alle å møte på crocketbanen til rett tid. Presidenten måtte vekke Stene med høytafonen på full styrke. Snart ankom han noe motvillig til konkurransestedet. Av en eller annen uforklarlig grunn så gikk crocketen utrolig sent i år også. Ikke bare var det Kristian som i god stim dro ut tiden, øvrige deltakere fikk også en lei tendens til heller å sitte i en campingstol enn å spille det edle spillet. Men under fortsatte forsøk på GTOs drikkevise ble vi endelig ferdig før midnatt – da var selskapet så utslitt av sportslige aktiviteter at Darts var utelukket. GTO-guttene orket ikke mer anstrengelser og slo seg totalt på øl, gm. dansk og en ny porsjon elgsuppe. Praten gikk inn i tåkeheimen, kreftene ebbet ut og etter hvert fikk søvnen overtaket.

Men jaggu var det liv i folket søndag morgen også. En lett frokost, litt rydding i øs pøs, litt hosting og harking, en dusj og litt tannpuss, litt mer kaffe og så var det hele over. ”Tiden er som et knips i fingrene” (utrolig eldgammelt kinesisk ordtak). PA dro med seg Piotr og Rafael til Rygge og Eilif og René dro i vesterled. På tunet i regnværet vinket en sliten vellykket, men særs isjas-befengt arrangør ett stort takk for denne gangen - gøy var det i år også. Så snakkes vi på Fløksand utenfor Bergen i 2012.

 

---

05.11.10
GTO 2010 - Kasen

Fredag 5. november var endelig dagen for GTO 2010, og i bytte med Riga ønsket PA velkommen til godset Kasen i flott høstvær. Piotr, Jon og René ankom i innleid Octavia, dog med cruiskontroll og automat, og møtte PA og Kristian på strandhotellet Tanum Strand, der forberedelsene til den store konkurransedagen allerede for det meste var unnagjort. Så retur til Kasen og endelig en øl i lanken. Selvsagt stor gjensynsglede, sklå grabbar og hei hvor det går. PA hadde gjort hembakat brød og medlemmene tok til seg føde som om de skulle ha gått til Nordpolen uten mat.

Til tross for en gradestokk ned mot null entret vi senere tredgården hvor arrangør PA hadde gjort i ordning bål og grill. Dog manglet vi stoler da disse var låst for vinteren, men etter en del motvillig debatt ble godseieren tvunget at henta dom. Så gikk praten livlig under stjernehimmelen helt til kjøttet var ferdiggrillet og vi holdt på å fryse i hjel.
Samling rundt køksbordet nok en gang til kjøtt og græddgratinerad potatis, øl og dram og hei hvor det går. Vi var derfor en tanke overmette da generalforsamlingen ble klubbet litt over klokken 19. Alt det formelle bestyret ble unnagjort og etter hvert som stemmebåndene og intelligens ble smurt med alkohol, kom den gode uvesentlige eksistensielle samtalen i gang med løsning av verdensproblemer og GTO-grener. Medlem Jon mente nå for sin del at GTOs tradisjonelle disipliner var en tanke geatrikalske,  men dette ble vel stor sett avfeid av resten av forsamlingen.

Jonas, som måtte sitte hjemme med morsan og småbarn, hadde meldt avbud, men var direkte inne via telefon. Han mottok nåde fra forsamlingen for ikke fremmøtt, og kan derved glede seg til GTO 2011 som ble besluttet avholdt på Olsbu.

Til hvilken tid medlemmene la seg nedpå er det ingen som vet, men dagen etter bjød PA på engelsk frokost og så ble det avfart til konkurransstedet i innleid buss.  Kapeinsstugan ventet og senger ble fordelt. Piotr måtte hjelpes av Presidenten for å fart på toalettet, men så gikk hele flyttelasset ned til stranden i strålende førvintersol. PA meget flotte bar med skilt ble montert og via megafon holdt Presidenten årets velkomsttale. Dermed var det klart for årets første sportsgren: Boule. Etter fem omganger kulekast, hesteskokasting og diverse kelnervirksomhet fra Kristian til forbipasserende, ble det samling i solen og avsynging av GTOs drikkevise.

Deretter demonterte vi baren og forflyttet oss til gresmattan ved kampeinstugan. Her monterte Presidenten krocketbanen med en påfølgende kort regelbrief til herrene som merkelig nok hadde fått en noe skjev gange. Runden ble som alltid spennende, men til tross for sabotasjeaksjoner i form av overraskende og plutselige veldig sterke Gindrinken til Presidenten, var det aldri tvil om hvem som skulle ta hem spelet.

Så ble det retur til kapteinstugan hvor PA inviterte til pytt i panna og kalde øl. Etter rap og piss ventet badstue og tining av frosne kropper før vi fortsatte med fem kast mot kurv og minigolf i nattemørket. Gradestokken hadde nå krøpet mange grader under null og ballene gikk alle veier. Men vi kom i mål og knirket oss hjem til dartsen.  Pilene tok av og smalt i tavlan, men bare en person fullførte runden etter reglene. Resten av GTOs medlemmer ble tvungen til å ta en shortcurt for å komme i havn. Presidenten ble rettmessig kåret til årets vinner med påfølgende utdeling av badehette, eggekopper (jævlig fine med Stockholm på) og et plastikkesel.

Litt før 2300 slepte vi oss videre til dansen på Tanum Strand og dansbandet Barbados. Noen hang litt med trynet mens noe fikk svingt seg i valsen og fortsatt var sugen på mer øl. Men klokken 0130 ble vi hevet ut og alt var slutt. I nattefrosten gikk vi sliten og totalt ubevisste hjem til kapteinstugan hvor alt snart bare ble avløst av en svak kroppssumming i to etasjer.

Søndagen våknet vi (merkelig nok) og etter frokost stelte vi kroppen med litt lett gange og utlufting. PA tok seg av stædingen og 1230 återvendte vi til Kasen med taxibussen. Her ble det restemat og klokken 1530 ble Octaviaen dratt i gang. PA og Kristian ble kjørt tilbake til Tanum for å hente Audien til PA, mens vi andre tre fant E6 med Gardermoen og Bergen som mål.

Nok et GTO spel var blitt historie. All honnør til PA for utmerket arrangørinnsats. Neste år sees vi på Olsbu, vi er så glad for at det er et helt år til. For GTO krever sin mann………..

 

---

20.11.09
GTO 2009

Men Jon og René ankom Krakow flyplass den 14. oktober presis klokken 1140 og Per Arne ankom like presis klokken 1155. Og der sto en smøblid Piotr med snøstorm i håret og sa velkommen. Et jævlig vær med 10 centimeter klissvåt nysnø og trevelt over hele de sørlige Polen, men hva gjør vel det for stolte medlemmer av GTO?

Vi stuet oss bare inn i Opel-limmoen til Piotr og ikke lenge etter satt vi godt benket på en restaurant med overdimmensjonerte prosjoner mix grill og godt polsk øl. Før dette hadde guttene delt en flaske gammel dansk, så humøret var selvsagt deretter.

En time senere var vi tilbake på veien, en liten sightseeing i Chrzanow inkluderte åstedet for for GTO og så hjertelig tilstedet i Piotrs leilighet. Så ble det blomster og hilsninger på Piotrs familie og Presidentens svigerfamilie. Hyggelig før det gikk som det måtte gå med sang og flir helt frem til generalforsamlingen kl. 1900 lokal tid. Piotr hadde også laget offesielle GTO ølglass som passet mer enn perfekt.

Etter generalforsamlingen gikk det videre som det måtte gå, praten gikk livlig på norskpolsksvenskengelsk, vi sang og sang og sang GTOs drikkevise, imens tunge hvite flak dalte ned utenfor stuevinduet til Piotr. Strømmen kom og gikk litt av helt til sulten tok oss og mor og svigermor inviterte guttene på middag: krokiety z miesem med barszcz. De som ikke var der og som ikke kjenner polsk kokkekunst på sitt beste kan bare gråte.

Så tilbake til basecamp i slapseføre og mer av det gode i GTO-glassene før natten kom. Presidenten delte dobbeltsengen med Listeførereren mens Jon fikk oppblåsbare madrass på gulevt og verten sjøl tok plass i sofaen. Snorkekvartetten stemt i og så bar det rett inn i drømmeland.

Torsdag morgen våknet vi i nitiden, en smule f-syk hele gjengen, men ikke verre at en god frokost var alt som skulle til. Og etter kaffe, rammebesøk og tannpuss dro vi sammen med Opelen til innkjøp av klær for å holde været ute. Jakker, sko og gummistøvler ble kjøpt inn. Presidenten fikk forøvrig rettmessige og massiv kritikk for sin nye jakke. Antagelig noe av det styggeste som noen gang er sydd sammen av kinesiske skreddere. Men gummistøvlene til Jon og Rene var perfekte - som å gå med en peiskos rundt hvert bein fant vi ut. Og Arne fikk seg nye turarbeidsstøvler, mens Piotr nøyde seg med en gul reklamofka regnfrakk.

Litt før klokken 13 bar det rett til skogs med bilen full av GTO utstyr.  Roman (onkelen til Piotr) var med og innleid som vaktmester, kokk og fyrbøter. Vel fremme i skogen og vår nye tømmerbasecamp ble vi møtt av et sprakende voksent bål tent av stedets skogvokter. Disiplinene ble raskt montert, GTO-skilt ble malt og så var plutselig GTO 2009 i gang. Et par kraftige GTO-drinker i nye GTO-glass sammen med grillpølser fra bålet gjorde susen og vi var klar for luftgeværskyting med maske. Deretter fulgte fem kast mot kurv eller grønn plastbøtte før bollekulene føk gjennom den snøvåte skogen.

Og plutselig der sto hesteskyssen vår: vogn, kusk og to flotte hester. Dermed ble det pause fra GTO-vedtektene og øl, vodka og whisky ble lastet ombord. Hipp hipp sa kusken og skogturen var i gang. Presidenten tør påstå at aldri har det ljomet så høy latter og så grov språkbruk gjennom de polske skoger som denne dagen. En stor opplevelse, med så mange drinker at vi kom ut av tellingen. Og kusken var med på skål og GTOs drikkesang. Og de lokale innenlands karpefiskere som vi møtte på vår vei, trodde helt sikkert at frigjøringen fra både tysk og russisk overmakt var et faktum nok en gang.

Tilbake i tømmerbasecampen var Roman klar med middagen og så gjennomførte vi både hesteskokasting og for første gang i verdenshistorien; snøslaps-crocket. Og så besvimte Presidenten på en trebenk, men bare for ca 15 minutter. Og da han våknet var oppbruddsstemningen et faktum og bilene kjørt frem. Ikke lenge etter var vi tilbake i Piotrs leilighet og da besvimte han. Men bare for ca 15 minutter og da han våknet gikk vi på pub. 10 minutter å gå og så fløt ginnen på nytt. Pubvert Michael serverte rykende varm og meget god kjøttsuppe og etter det var dartsen i gang. Per Arne gikk rett i ledelsen og var sikker på seier, men Presidenten kasten sitt livs beste runde og gikk i mål en time før øvrige GTO-medlemmer. Dermed kunne han konsentrere seg om helt andre ting. Men alle kom i mål og da besvimte Per Arne. Ble liggende på gulvet i et hjørne av puben og det hadde ingen sett før. Så det ble litt oppmerksomhet rundt det svenske stuntet.

Ved midnatt sang vi GTOs drikkevise for 58. og siste gang og så gikk vi arm i arm hjem til Piotrs leilighet hvor Presidenten ble utropt til årets vinner og vi begikk felles besvimelse helt til dagen etter.

Fredag inntok vi en lett forkost, Per Arne vasket opp og så skulle vi ta bussen til Krakow. Men der var det bare ståplasser igjen som vi bestilte en taxi i stedet for. Været i Krakow var rimelig hyggelig og etter litt rusling slo vi oss ned på en restaurant som serverte verdens største wienersnitzler og Polens største øl. En perfekt kombinasjon og en perfekt medisin. Guttene var tilbake igjen, GTOs drikkevise ble sunget lavt flere ganger og humøret steg. Så litt mer rusling sentralt og et par øl og noen drinker før vi tok taxi hjem igjen. Her ventet flaki hos Piotrs mor og så VM finale for menn under 20 mellom Brasil og Ghana. Ghana vant på straffekonkuranse. Men før det et par tre glass før vi besvimte rundt midnatt.

Lørdag opp klokken sju med fly retur til Bergen klokken 10. Per Arne og Piotr dro til saltgruvene før Per Arne besvimte i sengen og Piotr dro i barnedåp. Arne returnerte til Oslo med fly klokken 21 og var hjemme på Kasen ca. 0300.

Vel blåst GTO 2009 og stor takk til vår eminente vert Piotr. En opplevelse vi aldri kommer til å glemme, en opplevelse og et minne som gjør livet enda mer verdifullt

Bergen 17.10.2009
Presidenten

---

20.10.08
GTO 2008

For første gang på mange år var GTO fulltallig da vi åpnet første ølen hos Henrik i Koppom i hjertet av Værmland Sveariket. Ja, vi var faktisk en for mye, Presidenten hadde på en eller annen måte klart å snike med det han kalte et gjesteprøveprøvemedlem! Riktigok aklamert på et noe uformelt styremøte på Olsbu en eller annen gang i juni. Mannens navn var og er fortsatt Piotr Sedzielowski, polakk, svoger av Presidenten og som medlemmene etter hvert skulle oppdage – en utmerket mann på de fleste måter.

Og vi – Eilif, Jon, Piotr og Presidenten, ankom altså Koppom i en innleid diselgolf på den vakreste høstdagen Koppom kan huske i manns minne. Og velkomsten var selvsagt som alltid både stor og gledelig. Kristian og Per Arne hadde svengt opp fra Fjællbacka, mens Henrik og Jonas alledere hadde sittet i baren en stund og bar preg av dette.

Etter kram og kram delte Presidenten ut nye uniformsjakker som ble tatt imot med ovasjoner. Nye skjorter ble også delt ut – men flagg, logo og stjerner, og snart så vi ut som et rimelig godt danseorkester mens ølet fløt lett medlemmene imellom. Og baren til Henrik fikk skryt som fortjent, Værmalands mest innholdrike. –Her er det bare at ta til seg, sa årets stolte arrangør.

Etter de innledende rundene i tradisjonsrike spor, slo kokken plutselig på matklokken og ønsker velkommen til Koppoms kjøttgryte med ris a la Henrik. Godt krydret og utmerket på smak. Det gjorde utrolig godt i både små og store mager.

Etter rap, røyk og dueslepp på terassen inviterte så Presidenten til årets generalforsamling.
Referat fra GTO 2007 ble lest opp og godkjent, agenda godkjent og så var årets ordgyteri i gang for fullt med ordveksling som kjappe sverdslag eller som fastnad tygggummi. Men alt selvsagt i en vennskaplig GTO-ånd og flertallsbeslutninger. (se forøvrig eget referat).

Så trumfet Persidenten plutselig gjennom gruppearbeid etter introduksjon av GTOs helt rykende ferske sangbok. Og gruppearbeid ble det med rimelige seriøse forsøk på læring av både tekst og melodi. Halvtimen etter måtte hver gruppe bevise sin egen sangfortreffelighet og etter det ble det allsang. Rimelig vellykket alt sammen.

Og så endelig tilbake til Henriks kjellerbar. Her var alt hjertet og strupen kunne begjære. Øl og brennevin blandet seg med latter, gamle og nye vitser, minner og ikke minst ganske mye utrolig falsk karokesang. Totalt sett et åtte manns konsept med stor nok sjel til å skremme Koppom-elgen fadenivold.

Natten kom og etterhvert ble medlemmene spredt rundt på luftmadrasser og mer eller mindre permanente senger. Og så senket roen seg over det Koppomske hjem, men bare for å bli revet i stykker av Eilif og Jonas, som klokken 0400 men dram i hånd, absolutt måtte vise hvor flinke de var til syngen versene i GTOs nye sangbok. De fikk laud av Presidenten og på nytt beordret tilbake i stabilt sideleie.

Dagen derpå opprant med mer sol og vakre høstfarger. Kokken Henrik hadde laget pyttipanne med stekte egg og etterhvert slepte den ene etter den andre seg frem til bordkanten for etterfyll av fast føde. Det ble et måltid av GTO-klasse.

Klokken 1045 hjomet kjeften til Presidenten med varsel om snarlig konkurransestart og klokken 1100 var alt klart for GTO 2008.
Aldri har vel Koppom sett en mer oppdresset og uniformert gjeng samlet på et sted. Totalt sett så forsamlingen ut som en noe skakkkjørt delegasjon fra FBI etter et velykket drapsforsøk på en eller annen amerikansk president. Men så etter taler, varme velkomstord og ikke minst GTOs drikkevise sunget åttestemt, våknet gjengen til liv og overdrevet konkurranseinnsats. GTO 2008 var i gang.

Fem skudd mot mål gikk som smurt, noe bommet og noen traff og Henrik den jævelen dro til med et skudd rett i ballene på Presidenten som ble tvunget rett ned for telling. Men ballene holdt og etter ti minutter i fosterstilling var Presidenten klar for påfyll.

Koppom har aldri vært og vil aldri bli senteret for moderne basketball. Derfor kom Henrik med en plastbøtte uten bunn. Denne ble spikret opp på veggen og så mente den lett korpolente værmlendingen at alt var klart for gren 2. GTOs mannskap har aldri vært kravstore til sportslige remedier, men bøtten var vanskelig å treffe gitt. Balljævlen spratt alle veier.

Neste gren var crocket med to innledende heat og finale. Spenningen var oppriktig mens mose og høstløv spratt sammen med heiarop, banning og gintonic. Kampen gikk mann mot mann som et sjøslag i Hormuz-stredet; noen vant og noen fikk banesår mens noen drunket seg i gintonic og sitronskiver.

Så ble det endelig lunsj og en velfortjent pust i bakken. Noen rettet opp formen med en øl eller to og så var vi plutselig i gang igjen.

Boulle var neste og nå ville høstregnet også være med. Derfor ble det utkast fra terassen mens spenningen bygget seg opp og listeføreren skrev. Eilif sovnet litt og Presidenten skrek over et vellrette kast han straks mente måtte inn i historiebøkene.

Derfra gikk turen til hesteskokasting som er jætte svårt. Men skoene gikk likevel gjennom luften i fritt trav, noen grov seg ned i fuktig plen, mens et par svingte seg rundt jernstolpene og gav sendemannen fortjente poeng. Og listeeføreren skrev.

Etter dette snudde GTO-guttene ryggen til det våte høstværet og sparket av seg fuktige sko og klær. Inne var det varmt og hemtrevligt og i noenlunde samlet flokk inntok vi baren på nytt. Dartreglene ble gjennomgått og så var vi igang på nytt. Og etter firetusenfemhundeogåttitre piler i alle retninger kunne endelig Jonas skrike - Faen imej, jag vant. Før helvete, jag vant darten.

Siste disiplin var selvvalgt karokesang. En helt ny prøvegren i GTO sammenheng. Henrik styrte tekniken og så sang vi en etter en. I alle fall de av oss som ennå var våken. Men klokkerent var det overhode ikke og av og til gikk teksten på skjermen for fort, ja alt for fort for enkelte. Men poeng ble delt ut og Henrik Elvis Skarfeldt ble kåret til vinner.

Deretter tok listefører Arne ordet. Han summerte poeng og delt ut årets offesielle plasseringer under spredt applaus fra de av forsamlingen som fortsatt visste hva alt dette sprtslige dreide seg om.

Og deretter sank det vel seg en slags endelig finale over GTO 2008. Klokken var ikke mer enn 2200, men behov for hvile ble etter hvert uhyre påtrengende. Bare tre mann var igjen da klokken var 23 og straks etter midnatt var det bare Kristian igjen som gikk hvileløst rundt med sin sovsekk uten å finne en madrass å ligge på. Til slutt havnet han halvdød i ektesengen til husverten.

Søndagen ble som søndager fleste i GTO-sammheng. Ikke noe pent syn, ikke særlig oppbyggelig og selvsagt ikke egnet for sarte sjeler og barneøyne. Men opp kom vi etter hvert, forkosten gikk ned på et vis og tid ble avsatt til et solrikt besøk på makken til Jonas. Så pakket vi sakte og gled ut av huset som en grå tåkete masse. Vi tok farvell med Henrik og Jonas og ikke lenge etter gikk vi sightseeing i Arvika. En opplevelse i høstsolen med shalmompizza og cola. Så sa av noen av oss ha det til PA og Kristian, mens andre av oss dro sakte tilbake til Gardermoen for flyfrakt hjem.

Alt meget vellykket og gjensyn til GTO 2009 i Krakov om et år.

---

05.11.07
GTO 2007

26.oktober 2007 var det bokstavelig talt duket for et nytt minneverdig GTO. Denne 11. gangen med Jon Vaardal-Lunde som vert på hans fortryllende landsted på Førde i Sunnhordland, sør for Bergen og nord for Haugesund.

Per Arne Andersson ankom Bergen med Bergensbanen litt før klokken 1500 og ble gjenfunnet på jernbanestasjonen inhalerende en dose nikotin av sjåfør Eilif Stene og bisitter René Rønshof. Det ble hej grabber og hur e leget før vi inntok oksehuden i Eilifs Cross Country. Så var tre helgesugne medlemmer av GTO på vei mot konkurransestedet. Arne bjød straks på Nordlands på burk, mens Presidenten bjød på lite grogg, og så var det hele i gang. Hr. Stene syntes naturlig nok synd på seg selv der han satte og smattet på en daggammel colaflaske. Og det selv om vi skålte for mannens kjørekunnskaper og raffinerte veivalg ut av rushtrafikken.

På Søfteland noen mil lenger sør, ble det full stans utenfor en Kiwi-butikk, og i samlet tropp entret vi butikken for påfyll, grillkull, sigaretter (til Jon og Jonas) og batterier (til Henrik). På Søfteland hadde de aldri sett en svenske før, så språkbarrieren ble hurtig uovervinnelig.

-Har ni grillkål, sa svensken Arne.
-Ja, jeg tror da det, smilte damen forundret.
Etter noen minutter kom hun tilbake fra lageret og sa:
-Nei dessverre, vi er tom for kinakål.
Svensken Arne forstod selvsagt ingenting.
-Hva sa hon, sa han og så på presidenten bare slik en svenske kan se på en president.
-Hva faen skal du med kinakål, spurte presidenten.
-Ja, men jag sa inte det. Jag sa grillkål, svarte svensken Arne.
-Å Gud, sa damen. Var det det du sa. Gud jeg er så dårlig i svensk. Syntes du sa kinakål jeg. Men det har vi jo. Grillkull altså, lo damen glad. Da dro svensken Arne på smilebåndene han og.

Gladere ble vi kort tid etter. Brann hadde tatt gull, og vi drakk gulløl fra Hansa. Groggen gikk frem og tilbake mellom setene og Stene suttet på colaflasken sin. Og på cd-spillerene spilte Sven Ingvars. Og med unntak av sjåføren sang alle med på Min Gitar, en trogen venn, helt til vi kom til Haljem og måtte vente på ferjen til Stord.

Vel om bord, ble det middag på guttene, lapskaus på Stene, kjøttkaker på Andersson og steinbitkaker på Rønshof. Rimelig godt alt sammen og så videre over Stord. Etter en time ble vi møtt av en regntung rotfyller på Førdekaien. Kram og klem og så all bagasjen ned i mannens robåt som var laget av tre!
-Faen, trodde sånne tannleger tjente gode penger jeg. Har du hørt om plast og påhengsmotorer, sa Presidenten ustødig.
-Muskler gutten min, muskler, sa tannlegen og så var vi i gang. Roende over fjorden i regn og ruskevær.

På andre siden var lavvannet så lavt at vi nesten måtte vasse i land, men fremme var vi. Klokken var mer enn 1800 og stedet lå vakkert ved fjorden. Henrik og Jonas hadde Jon hentet på flyplassen på Karmøy flere timer tidligere på dagen. De hadde selvsagt fått i seg noe som Værmlandssvensker er veldig glad i og satt allerede fastgrodd og blytunge i sofaen. Ingen velkomstkomite på tunet der i gården. Men guttene hadde vært flinke, laget bar og malt GTO-skilt. Og båret proviant. Ikke rart de var slitne og hadde problemer med å reise seg.
Men gjensynsgleden var stor og skålingen satt lett. Stene var forståelig nok uhyre rask med å ta igjen alt han hadde gått glipp av under kjøreturen. 4x0,5liter Hansa blå på 7 minutter og 32 sekunder! Rekord? Å nei langt i fra. Ikke en gang årsbeste.
-Det er gutten sin det, sa vi mens mannen slapp seg for luft både oppe og nede.

Et par timer senere fant fårikåleimen veien til både svenske og norske nesebor. Kjøkkenbordet ble dekket og aldri før har vel en sau og en haug med kål smakt så godt. Honnør til kokken.
-Nå må dokker spise gutter, sa Jon faderlig.
Og vi åt og drakk som kjemper, sloss om de beste sauseskrottene, moste poteter, og helte innpå øl. Som helt vanlige steinaldermenn en helt vanlig fredagskveld etter jobben, rundt det helt vanlige leirbålet der ved fjorden.
-Jævlig godt Jon, var det flere som sa. Så ble det ” Dette skal være kokken sin skål, hurra”, før vi slepte oss tilbake til stuen i påvente av kveldens generalforsamling.

I mangel av oppsatt agenda, ønsket likevel Presidenten på vegne av arrangøren et høytidelig velkommen til årets generalforsamling. Referat fra GTO 2006 ble gjennomgått med alle detaljer før fjorårets notater fra fjorårets generalforsamling ble referert.
Kveldens tema ble nok en gang praksisen omkring innkalling, tid og varsling. Og brev fra ikke fremmøtte fastmedlem Kristian Froland ble opplest høyt og tydelig. Innholdet avslørte en smule frustrasjon over sin egen umulighet for deltagelse. Noen så litt i gulvet og noen innrømmet en smule slapphet. Men ingenting av delene verre enn at felles bot og bedring ble akklamert, mens listefører Arne noterte alle detaljer og etter hvert også vedteksendringer.
(NB! se for øvrig vedtektene et annet sted her på GTOs hjemmeside).

Og så gikk det som det måtte gå. Presidenten var glad fort The best of av Svenne Rubins gitt i gave av Henrik, stereoanlegget var rimelig godt og ølet var fortsatt kaldt. Vi var mette, smilende og sentralnervestimulerte hele gjengen. Og ingen vet vel ennå hvor mye klokken var da alle og enkelte av oss tørnet inn til nattskift på sagbruket.

Lørdag 27. oktober opprant i nitiden, trøtte tryner ønsket selveste konkurransedagen velkommen med presis start klokken 1100. Været var fortsatt litt regn fra sydsydost, men forkosten og kaffen smakte. På kaggen ble vi møtt av måseskrik og broderlig duft fra GTO-mannen som nettopp hadde vært der. Men så duftet vi på løpende bånd alle sammen og så var klokken plutselig 1100. Presidenten holdt tale og ønsket nok en gang velkommen, før listefører Arne presenterte disipliner og poengfordelig. Så gikk startskuddet for GTO 2007 med felles GT-skål og Åtteluftpistolskuddmotfireølboksersom begynnende disiplin.

Først ut var Jonas, innbitt som en russisk infanterist fra slaget om Stalingrad. Ladet og fyrte, men bommet på den siste ”nazisten”. Bommet gjorde flere av oss, mens regnet regnet ned i GTene. Men den nye luftskytteren til Jon, som lignet på et nypolert mafiavåpen fra Chicago, fungerte og Eilif fant raskt ut patenten med ladning av både kuler og trykkluft.

Neste disiplin ut var femkastmotkurv. Årets utgave var imidlertid fem kast mot bøtte spikret opp i et tre, men slikt tåler en ekte GTO-gutt. Kastene gikk lette og ledige mellom skål og heiarop, kvister og takstein. Og imens løp Arne inn og ut for å notere poengsummer. Regnet var med oss og sydsydosten vår høye beskytter.

Neste disiplin var straffesparkkonkurransepåetjævliglitemål. Og guttene skåret etter tur både i og utenfor buret. Våre værmlandske venner med fortid som aktive på Koppom FC, var heldigvis ikke bedre enn oss andre som knapt nok ser forskjell på en ishockeypuck og en diskos. Og Arne noterte fra sitt lille kontor under tak. Og GTene gikk ned med sitron og lime. Og Jonas måtte støtte seg til bardisken, mens det surklet i de altfor sommerlige skoene til Henrik.

Neste disiplin var oppsatt med en to timers fiskekonkurranse, men værgudene ville det annerledes og nå var gutta plutselig blitt utrolig religiøse.
-Helvete; fiskekonkurranse, ramlete det ut av Eilif som uten å vite det selv, plutselig forsto alvoret i situasjonen.
-Eg foreslår at vi tar alle de tre første disiplinene en gang til, sa Jon.
-Du er en Gud, sa Eilif og smilte håpefullt som et barn foran en godisaffær. Og så ble det slik. Men først en felles rast med mer i glassene og lett passiar GTO-medlemmene i mellom.

Klokken 15 var både mafiaskyting, baller i luften og fotballkarrieren over. Vi var regntunge, hadde fått krøller i nakken og lengtet innomhus.
- Snart noe å spise, sa Jon og gutta ble enda mer religiøse. Og innomhus ble det, til varme, medbrakt GT og Jons grillkunster. Våte klær ble vrengt av som hullete oppvaskhansker.
- Du, va det var skjønt at komma innomhus, sa Arne så treffende og sluttførte sin tolvte GTgrogg på styrten.
- Hærligt, sa Henrik tassene rundt i våte strømper kjøpt på rea i Arvika en lørdag i august.
Og sette seg i sofaen var som å få landkjenning etter et Atlanterhavsseilas i storm med orkan i kastene. I en alt for liten båt. Men GTene varmet, og kokken Jon fyrte opp grillen der ute nånstans. Så gikk praten videre med analyse av dagens første to ganger tre grener, mens Svenne sang om en gammal Amasån med lister og kråm.

Til bords gikk vi i sluttet tropp en time senere. Grillet ytrefillet med stekte grønnsaker, poteter og øl. Guttene ramlet ned på hver sin stol, mens Jon skar opp ytreoksen. Grillodøren lå som et vått ullteppe i rommet og GTO-medlemmene var plutselig klare til å drepe med kniv og gaffel.
- Tror kanskje oksen skulle vært grillet litt mer, sa Eilif forsiktig.
- Tror du det, sa kokken og gjorde seg litt uforståelig.
- Det e greit at han er blodig altså, men denne e jo ikkje dau en gang, sa en annen bergenser og prøvde å være morsom.
Så ble det retur til grillen, et par nye innlagte øl og der endelig var oksen død og seks krigere kunne hive seg over byttet sitt. Samtalen stoppet opp, gribbene konsentrerte seg, hev innpå, laget lyder ingen kunne forstå, kjente at kroppen fikk ny energi, fikk varme, fikk krefter, fikk LIV.
- Helvete så godt, sa Presidenten med ytrefilleten og svidd okseblod i press mellom jekslene.
- Jættegott, sa Arne og la stort innpå uten hensyn til et akselererende magemål gjennom de ti siste årene.
- Det her kunne du Jon, sa Henrik mens Jonas hadde problemer med å fokusere.

Ved 18-tiden var oksen såpass fordøyd at vi kunne fortsette konkurransedagen med hesteskokasting. Ute ble vi møtt av nattemørket og det samme regnværet. Men GTen satt løst og vi var igjen klare til innsats med konkurransens vanskeligste disiplin. Til tross for meget kort kasteavstand og ni forsøk hver, ble det få treff. Men Arne noterte mens Jonas prøvde seg på noen helt nye banneord ingen hadde hørt før.
- Det var vel det det, sa Henrik genialt.
- Eg foreslår at darten går i naustet, sa Jon og pekte ut i mørket.
Men da var Eilif plutselig forsvunnet. Hadde mannen gått på havet med drinken i hånden?
- Gå etter lyden, sa Presidenten.
Og der som et søtt lite barn hadde bamsegutten krøllet seg sammen i fosterstilling i sengen sin. Forsiktig ble han vekket tilbake til livet før han ble ledsaget mot naustet uten alt for sterke motforestillinger.
Arne og Jon transporterte baren og så stengte vi oss inn mellom kajakker og fiskeutstyr. Snart føk pilene på kryss og tvers gjennom luften med påfølgende hoderegning og treg nedtelling fra 301. Kveldens to store gjentatte spørsmål var som vanlig:
- Hvem er det sin tur nå.???
- E det mitt glass???

Litt før klokken 22 var det hele over og vi kunne støtte hverandre tilbake til hytten. Her gjorde Per Arne opp status og pekte seg selv ut som seiersherre. Poenglisten ble godkjent i plenum og Arne fikk applaus. Presidenten varmet litt nattmat og Svenne Rubins sang. Eilif var sliten og forsvant inni i drømmeland. Jonas kubbet på sofaen og før 0030 var samtlige GTO-medlemmer lammet fra hode og ned. Men det hadde vært en fin dag. Det var alle enige om.

Søndag opprant og før 1000 var det liv i alle. Klokken ble skrudd tilbake med et smil.
- En ekstra time å bli kvitt fyllesyken på, sa Eilif.
- Å er det derfor vi har sommertid, sa Presidenten og reparerte med aldri så liten morgenøl.
Jonas syntes ideen var god og fulgte etter.
Etter en god frokost, nødvendige besøk på kaggen, dusj og tannpuss, litt rydding og pakking sa vi takk for oss allerede før 1200. Henrik og Jonas skulle rekke et fly til Oslo. Ute regnet det fortsatt, men nå var det også stiv kuling på fjorden. Seks sletne GTO-herrer ror ikke i slikt vær. Derfor ble det sluttet gange gjennom skogen frem til parkeringsplassen. Her ble avskjeden både varm og rørende.
- Værmland nesta gong då, ropte Henrik.
- Ja da, sa vi og prøvde forgjeves og holde gårsdagens ginsmak tilbake.

Det ble en rimelig lang kjøretur hjemover den dagen. Men det hjalp litt med Svenne Rubins på stereoen.

---

04.12.06
GTO 2006

GTO 2006 – 10 årjublieum med samling om bord i engelske ”Pearl”

Torsdag 28. september kom medlemmene seg endelig av gården med landingsplass på Stanstead utenfor London. Etter utallig forsøk på å samle en fulltallig tropp for å feire selveste 10-årsjubilet til GTO, klarte endelig fem av medlemmene å komme seg på flyet. Først fremme var Jon og René som straks ble plukket opp av organisasjonens stedlige representant Mr. Chris.  Herfra gikk det i rimelig vill fart med første stopp langs motorveien og inntak av engelsk frokost servert fra en ombygget campingvogn med herr og fru på innsiden av luken. Tea with milk please og skikkelig feit pølsebaconcheesemeny med toast og overdreven bruk av saus, men godt var det. I baksete fikk de to GTO-medlemmene rikelig anledning til nyte engelsk kjørestil (på venstre side?!), omkringliggende flatt landskap og en gammel danske medbrakt tollfritt fra gamlelandet. Etter vel en time nordover var dansken tom og vi var vel fremme hos The Wyvern Shipping Co. Ltd. i småbyen Lindslade, Leighton Buzzard i Bedfordshire. Varm velkomst og hyggelig folk. Og der lå det som skulle være vårt kjære hjem de neste fire nettene – vel 50 fot lange ”Pearl”. Ingen dronning, men en ålesmal kanalbåt med fire faste og en løs seng, to rammer, dusj, kjøkken og saloon i gammelrosa plysj. Rent og pent alt sammen. Etter bagasjen var plassert, kjøre Chris oss til Tesco – tiden var inne for turens første bunkring.

Etter en time var vi tilbake og etter en kort instruksjon og innføring i hvordan det hele skulle virke og opereres, åpnet vi en øl, tente en liten sigar, sa ha det og tøffet videre nordover i tre knops fart. Høstværet var på vår side og kosen var stor. Vel tre timers ”seilas” med fem sluser og vi skulle være fremme med kaiplass utenfor puben ”Red Lion” Her skulle GTOs øvrige tre påmeldte medlemmer, Kristian, Per Arne og Henrik joine laget. Og klokken 2230 sto plutselig guttene bredsmilende i døren, småpussa og glade over gjensynet. Flere pinter kom på bordet til vi ble hevet ut herfra nærmere 2330. Så tilbake til Pearl. Guttene ble forelsket med en gang, sengeplasser ble delt ut og Tesco-varene kom på saloonbordet. Så mimret den første kvelden videre et par timer til før René og Jon inntok akterlugaren, Per Arne og Henrik delte dobbelkøyene med en stor dyne (!) og Kristian inntok salongen med utbrettseng og dyne i et skap. Dette hadde gutten selvsagt glemt da han køyet og holdt følgelig på å fryse i hjel den første natten.

Fredag opprant med nytt fint høstvær, bacon-os fra gasskomfyren og oppstemte medlemmer. Rammene ble traktert og så tøffet vi videre med barnslig lyst. Henimot 11 var det noen som lurte på om tiden var inne, og da alle nikket smilende ja, kom det drikkenes saker både på bordet og på dekket. Målet for dagens etappe på Grand Union Canal var Milton Keynes, Stock Bruerne og Three Lock Pub, en fem seks timer lenger nord. Og dit kom vi etter fem slusepasseringer når mørke hadde falt på. Og hele dagen gikk praten lystig, med vaktskifte, noe små og noen store regnbyger, varm lunsj, musikk og utrolig mye tomgods i alle fasonger, varianter og materialer. Om kvelden var det felles middag på Three Lock Pub før generalforsamling om bord. Møtet ble satt av Presidenten, agenda ble lest opp og møtet klubbet i gang. Kveldens store samtaleemne var SELVSAGT ikke fremmøtte Eilif og Jonas. En akklamert skam og ingen formidlende omstendigheter. Vedtatt der og da og enstemmige vedtektsendringer som følge. Men stemningen var upåklagelig med fastmedlem Kristian i førersete for kasting av rosa toalettpapir (en genial idé) og påfølgende latter og allsang. Så gikk vi til felles ro om lag klokken 0200 engelsk tid.

Lørdagen var konkurransedag, men først gjennom Englands lengste tunnel. Nesten tre kilometer lang og akkurat bred nok til at to ålesmale kanalbåter kunne passere hverandre. Litt nerver hos mannskapet, ett lys foran, svart som natten, slimete tunnelvegger og trolske ekko. Men gjennom kom vi og ble møtt av solen på den andre siden. I ”krysset” Northamton og videre nordover, la vi hardt over og klarte endelig å snu ”Pearl”. Da tiden plutselig ikke var på vår side lenger, måtte vi raskt gjøre vendereis sørover igjen. En passende konkurransearena måtte finnes og bunkring av GT helt nødvendig. I Stock Bruerne ble vi reddet av en indisk dame som hadde alt vi trengte. Til og med en fotball uten luft! Lenger sør la vi til utenfor en pub som het noe ingen husker lenger, og i sluttet tropp gikk vi tunglastet mot konkurransestedet. Nødvendige formaliteter ble gjennomgått, taler ble holdt, drinker ble blandet og så var vi i gang med croketen. Senere ble det mer, mye mer GT, hesteskokasting og kule i bøtte. Så kom regnet og vi returnerte til parkeringsplassen utenfor puben. Merkelig nok var det flere av pubgjestene som mente rulling av kule mot ølbokser i styrteregn i mørke på en parkeringsplass ”was rather silly”, men hva faen visste vel de om GTOs konkurransånd?
Vel tilbake i ”Pearl” hadde vi selvsagt hatt ubudne gjester. Helvete. Lettet for pass, Visa, kontanter, elektronikk og bagasje. Krise, men telefon til policen og kalde store øl hjalp raskt på humøret. Helvete heller, bare jordisk gods likevel. Visa ble stengt og strategi for nye pass lagt. Så gikk GTOs 10 års konkurransedag videre med spel, mer i glassene, glis og rimelig store humorsvev.

Søndagen gjorde vi likevel små søk etter bager og undikker (karlsonger) langs kanalen, og letemannskapene, som gjorde en systematisk god jobb, ble belønnet med et stykk gjenfunnet druknet kanalkart innkjøpte på reisens første dag for over 4 pund! Slikt blir det skåling av og så var vi på vei videre sørover tilbake til Lindslade. Vel fremme med landkjenning sent ettermiddag ble det flokkgang til sentrum, innkjøp av nye tannkoster og godlukt drevet av ozongass til armhulene Så pub, fotballkamp på storskjerm, tannbørsting på pubdass, store mørke brune glass og heiarop. Deretter avsluttet vi konkurransedag 2 med mer GT, biljard og darts. Og midt oppe i det hele - rimelig griste nattmat og så siste natt med gjengen om bord i Pearl. Fem utrolig trøtte GTO-tryner på avsluttende restefest.

Mandagen var det opp klokken fem for presidenten og retur til Standsted mens GTOs øvrige medlemmer akkurat rakk nye pass på den norske ambassaden i London. Så var alle trygt hjemme igjen sent mandag kveld.

Sagt på turen:

Vakthavende rormann om bord til slusemannskapet:
-Det går da for jævlig sakte med de derre slusene. Det må da for helvete gå an å åpne portene før alt vannet er rent ut!

Replikk fra en passifisert omborværende svenske i sakens anledning:
-Man kan vel i alla fall prova gjøra nått.

Sagt av et fastmedlem som lurte på om han skulle ha en liten en:
-Nei, ja. Jeg ja er vel klar, klokka er jo snart ti.

Samtale mellom et fastmedlem og en gubbe med fluktstol og fiskestang ved kanalen:
Fastmedlemmet: -Do you get any fish?
Fiskerne: -Fish? No, but I have plenty of chips.

Sagt av et overrasket stivfrosset fastmedlem dagen etter:
–Å ja? Det var altså en dyne til meg også? I det skapet der? Å der ja. Det fikk jeg ikke med meg i går.

Sagt av prøvemedlem etter besøk på rammen:
-Jag fatter inte vart all skiten blir av.

Sagt av et annet fastmedlem som hadde vært på den andre rammen:
-Jag mår lite illa i dag.

Samtale mellom to rimelige berusete fastmedlemmer etter at tyvene hadde lettet Pearl for jordisk gods:
-Hadde jeg fått tak i de svina skulle jeg banket livdriten ut av dem.
-Må du på rammen nå igjen?
-Nei, jeg mener tyvene.
-Sitter de på rammen vår?
-Nei, de skulle bare hatt seg en.
-En egen ramme.
-Glem det.
-Jeg er litt dårlig i magan sjøl jeg.
-Gå å drit davel.
-Ja, for de har vel ikke stjålet rammen og?

Sagt av et fastmedlem ved oppvåkning søndag etter konkurransedagen:
-Helvete gutter, vant jeg i går?

Innlegg av et svensk prøvemedlem som bad om ordet på generalforsamlingen:
-Herr Presidienten, jag vil bara seja så her. Jag er her nu. Ja. Jag kan inte fatta det, men….. Jag menar om det skulle vara så her. Presidienten, det holder jag med deg om. Forlåt meg, men det er svårt at fatta før jag hadde inte trodd. Nei, jag hadde inte trodd. Men så ska det va. Herr Presidienten. Ja, det holder jag med dej om…….

Sagt av et bergensk fastmedlem på rorvakten:
-Du eg kan godt ta en til. Om du gidder å hente en altså. Men bare en liten en.

Sagt av listeføreren etter grunnstøting:
-Dom er svåra at styra dom her båtarna. Det e ju så fruktansvært långt fram.

Generalforsamling 2006
Stoke Bridge, 29.09.06

1) 5 stk. deltakere.

2) Henrik opp til "prøvemedlem".

3) Forslag til endring av regler som innebærer at om man uteblir 2 ganger på rad så blir personen eksludert. 1. gang's uteblivelse resulterer i degradering til prøvemedlem.

4) Jonas og Eilif til prøvemedlem. (Forbannade sado-maskinister - webmaster. anm.)

5) Markering som viser hvor lenge et medlem har deltatt. Inntrer først når man er fullverdig medlem.

6) GTO 2007 avholdes hos Jon Vaardal-Lunde på hytten ved Førde i Sunnhordland.
Henrik skal til årsmøtet 2007 komme med forslag til konkurransen 2008. GTO skal avholdes 1. eller 2. helgen i september.

Møtet avsluttet kl. 23:15 (lokal tid), P-A Andersson.

---

23.09.05
GTO 2005

Med vakre Tviberneset i Lindås kommune en time nord for Bergen, varm septembersol og prøvemedlem Eilif Stene som ansvarlig arrangør, var alle forutsetningene på plass for et vellykket GTO 2005. Og la det med engang være sagt; den niende runden i denne sporten over alle sportsgrener, ble også denne gangen kronet med kvintisensen av mannlig lykke.

Fremmøteprosenten var tilnærmet lik hundre og god mat med nødvendige drikkevarer for minst to døgn ble fraktet over til øyparadiset med ferje og tatt videre med jeep til Stenefamiliens vakre sommerresidens ved fjorden. Alle mann og alt nødvendig utstyr ble plassert i sjøhuset og fredag klokken 18 var alt på plass i samsvar med oppsatte lister og kjøreplaner. Ute gjorde mørke skyer og tungt regn det godt å være inne foran peisen, og uten nødvendige ordre fra Presidenten ble både mat og ikke minst godt drikke satt frem og konsumert i rikelige, men høflige mengder. Gjensynsgleden blant deltakerne var rørende og pratet gikk snart mer enn lett rundt bordet.

Etter et par mer uformelle innledende runder klubbet Presidenten generalforsamlingen i gang. I år, uten den store kontroversielle sakslisten. Utvidelse av antall deltakere ble raskt lagt på is og applausen var stor da forsamlingen akklamerte 10-årsjubileum i 2006 lagt til Cornwall i Storbritannia. Eilif og Kristian bærer ansvaret for tilretteleggingen av dette arrangementet.

Men så senket sorgens gråtende skyer seg over de GTOs øverste organ;. hvor var vårt syvende prøveprøve-medlem, Henrik Skarfeldt? Denne gledesstrålen fra veikrysset Koppom i Værmland hadde meldt avbud! Skrekkelig. Ifølge vedtektene burde saken være mer enn enkel; enstemmig vedtak om eksklusjon. Og særlig når det ble opplyst at frafallsgrunnen var noe så trivielt som sengehygge med en ”tjei” fra Brasil! Saken kunne ikke bli mer alvorlig og selv om det ble lagt frem godkjent fotodokumentasjon over ”tjens” ytre mål med tiltalende hud- og hårfarge. Debatten ble naturlig nok opprivende og Skarfeldt prøveprøvemedlemskap hang etter hvert i en tråd tynnere enn underbuksestrikken til en mygg. Forsamlingen var i sjokk, men besinnelse snek seg snart inn sammen med Hansa fra blå boks. Flertallsvedtak ble fattet; Skarfeldt ble, under meget sterk tvil, tatt til nåde under forutsetning av fortsatt prøveprøvemedlemskap og deltagelse uten ugrunnet opphold frem til 2008. Til tross for en skamplett i GTOs lange og stolte tradisjon fant denne stygge saken sin lykkelige løsning og Presidenten kunne klubbe generalforsamlingen over og ut.

Resten av fredagskvelden foregikk i rolig og avdempet atmosfære. Telegrammer med lykkeønskninger til GTO fra alle verdens hjørner ble lest og mottatt med applaus. Konsum av mat og drikke ble gjort i god tradisjon og klokken 0100 gikk vi alle den tunge veien til seksmanns sovealkove i byggets andre etasje. Etter et kort godnatt forsvant seks sletne herrer nesten inn i de evige jaktmarker.

Lørdag morgen ble samtlige deltakere purret klokken 0900 og etter oppsatt kjøreplan ble forkosten inntatt fra 1000 til 1045. Solen, som allerede var booket inn tidlig i april, gjorde sin entré og gradestokken snek seg raskt mot både 16 og 17 plussgrader. Konkurransestedet viste seg fra sin beste side med både blått hav og blå himmel. Vår tradisjonsrike ambulerende GTO-bar ble forskriftmessig snekret sammen, skiltet ble kunstnerisk malt på svensk av vår alles dyslektiske Jonas, montert og båret til første gren: luftpistolskyting mot blå ølboks. Etter en kort velkomsttale av Presidenten ble startskuddet for GTO 2005 bokstavelig talt løsnet. Deretter gikk det slag i slag med fem kast mot kurv, fiskekonkurranse, hesteskokasting og crocket. Solen kastet sin glans over arrangementet og baren ble flittig benyttet. Under tiden ble lunsj og middag inntatt i rikelig monn på kaien og uvisst av hvilken grunn, ble praten etter hvert lettere og lettere, vitsene flauere og flauere, latteren høyere og høyere og gangen skjevere og skjevere. Tid til en slags stuping og fjordypp ble også lagt inn. Verdt å merke seg er at vårt husband, Svenne Rubins, spilte med under hele konkurransen, bare avbrutt av Paavel Ramel og en eller annen landsatt neger i Helsingfors med alt for stort utstyr?

Ved 22-tiden ble dartskiven montert på kaien i flomlys fra Eilifs mors fantastiske stuelampe for anledningen uten skjerm. Siste pil traff skiven en god time etter midnatt og forsamlingen kunne trekke seg forskriftsmessig tilbake foran peisen. I en slags selvpåført tåkeheim ble Per Arne utropt til rettmessig vinner av GTO 2005 og overrakt pokal av Presidenten. Stor applaus, en siste skål og så motvilling gange opp trappen til vårt lune leie. De bevisstløses time var kommet.

Søndag morgen var formen alt annet enn god. Ikke bare som resultat av en hard konkurranse dagen før, men også som et resultat av dårlig utlufting i sovekabinen, overdrevet innslag av mandige kroppslukter og et rimelig høyt støynivå fra enkelte medlemmers hang til nattelig sagbruksdrift. Men med unntak av Per Arne meldte alle sin ankomst i frokostområdet til oppsatt tid og påfølgende minnestund akkompagnert av mer Svenne Rubin og mer neger med alt for stort stell?

Ut over dagen sneglet tiden seg både bakover og fremover. Konkurransestedet ble etter hvert ryddet med høylytte stønn og jeepen pakket for retur til fastlandet. GTO arrangert for niende gang var ugjenkallelig over, men lykken var inntakt. Forventingen til 10-årsjubileet er stor.

Avslutningsvis er det Presidentens glede og plikt og rette en stor takk til Inger og Karstein Stene for tilrettelegging og lån av deres unikt vakre landsted. Jeg vet at jeg både har prøvemedlemmer og medlemmer med meg når jeg sender en spesiell varm til takk til Inger for perfekt oppredde senger og nydelig dekket middagsbord med tilhørende sang.

Med respektfull og ærbødig hilsen

René Rønshof

President GTO

---

06.09.04
GTO 2004 Koppom – et lite tilbakeblikk

La det med en gang være sagt, Jonas fikk se solen dagen etter GTO, men aldri har vel solen vært skuet gjennom et mer tilslørt blikk og større kvalmebyger enn det denne gutten kunne oppvise dagen derpå. Det viktige var imidlertid at han klarte jobben som arrangør på en utmerket måte. Familiens ferieparadis dypt inne i de Vãrmlandske skoger viste seg fra sin beste side med sol, mer enn 20 plussgrader og et mykt høstlig drag i luften. Rammen for GTO kunne ikke vært bedre.

En stor honnør også til øvrige medlemmer, som gjennom sportslig kampånd, varmt vennskap og noenlunde høflig drikkekultur kom i mål med æren i behold. Heller ikke i år kunne GTO dessverre gjennomføres uten disiplin-nekt for et av våre mer gledesspredende medlemmer. Presidenten beklager dette, men vet at vedkomne medlem, i ettertid, har innsett vedtaket som riktig og rettferdig.

Vår selvfølgelige skepsis til vårt nye prøvemedlem Henrik, viste seg heldigvis å være totalt ubegrunnet. Skarfelts store ungdommelige og varme karakter holdt mål, selv om også han, i likhet med sin landsmann Jonas, må tåle en smule kritikk for en utrolig elendig dagsform dagen derpå.

Samtlige disipliner ble gjennomført med årets nye vellykkete felles bekledning. Alt gikk etter oppsatt skjema og ble avsluttet slik vedtektene foreskriver. Knekte årer, nakkesleng, snorkelyder under fiskekonkurransen, skjeve piler, spiker i hesteskoene, ikke reglementert basketball og batteriflombeslyst dartskive ga bare ekstra krydder til konkurransen.

Cateringen var utmerket og en stor takk til Jonas mor for kveldens middag. En takk også til Henriks foreldre, som etter sår og intens midnattsbønn fra et av medlemmene, ankom kamparenaen med mer nikotin og potetchips.

GTO 2004 går inn i minneboken som en vellykket opplevelse – presidenten takker alle for en utmerket helg og ønsker allerede nå velkommen til neste års forbrødring under GTOs stolte emblem.

Styrets beretning 2004

Før konkurransestart av GTO 2004 ble det avholdt generalforsamling. På bakgrunn av stemmegivning og flertallsbeslutninger blant stemmeberettige medlemmer slutter styret seg til følgende vedtak: